Rettssaksfond
Formål
Formålet med rettssaksfondet er å styrke menneskerettighetene til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, i tråd med CRPD, ved å bidra til rettslig prøving av saker om tvang og menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern.
Tvang i psykisk helsevern, herunder frihetsberøvelse, tvangsmedisinering med psykofarmaka, elektrosjokk (ECT) uten fritt og informert samtykke, bruk av kjemiske og mekaniske tvangsmidler, skjerming og isolering, er noe av det mest inngripende og integritetskrenkende staten kan utsette mennesker for i Norge i dag. Tusenvis rammes årlig. Det er behov for en omfattende lovrevisjon for å bringe norsk lovgivning på psykisk helsefeltet i tråd med CRPD. Frihetsberøvelse basert på funksjonsnedsettelse og tvangsbehandling er diskriminerende og menneskerettighetsstridig og må bringes til opphør.
Menneskerettighetssøksmål i slike saker er prinsipielt viktig og kan bidra til å fremskynde reformer av nasjonal lovgivning som ikke er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, samt gi viktig dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd og reparasjon til individer utsatt for slike brudd.
Kriterier for utdeling
Midler fra rettssaksfondet kan deles ut i saker som gjelder rettslig prøving, ved ordinært søksmål, av menneskerettighetsbrudd i forbindelse med bruk av tvang i psykisk helsevern. Dette kan være saker hvor det nedlegges påstand om brudd på menneskerettighetskonvensjoner og/eller Grunnlov, og kreves fastsettelsesdom. Fastsettelsessøksmålet kan kombineres med krav om erstatning/oppreisning. Det kan også være saker som gjelder lovlighet av tvangsmedisinering, hvor brudd på menneskerettigheter anføres prejudisielt.
Saken må ha en rimelig utsikt til å vinne frem nasjonalt eller internasjonalt og gjelde spørsmål som har betydning også utenfor den foreliggende sak. Søksmålet bør utfordre eksisterende praksis og lovgivning som er i strid med CRPD.
Rettssaksfondet kan i utgangspunktet ikke benyttes til dekning av egne advokatutgifter. Fondet kan brukes til dekning av rettsgebyrer og andre nødvendige sideutgifter, utgifter til sakkyndige, samt eventuelle ilagte saksomkostninger til motparten. Unntak fra dette skal begrunnes særskilt og være i tråd med fondets formål. Unntaksvis vil noe saksforberedelse kunne dekkes ved behov for bistand til å legge opp en sak i tråd med CRPD.
En forutsetning for bistand er at statens rettshjelpstilbud ikke er tilgjengelig eller er uttømt. Rettssaksfondet skal ikke benyttes i saker der søker uten videre vil få saksomkostninger dekket av staten[1], private ordninger/forsikringer, eller hvor fri rettshjelp dekkes på andre måter.
Saker for EMD
Rettssaksfondet kan benyttes til dekning av kostnader i forbindelse med at saker bringes videre til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), FNs menneskerettskomitè (CCPR), FNs torturkomitè (CAT) eller FNs kvinnekomitè (CEDAW), etter uttømming av nasjonale rettsmidler. I disse sakene vil utgifter til egen advokat kunne dekkes, da advokatutgiftene i slike tilfeller som regel vil være av begrenset omfang og sakene vil kunne ha særlig viktig betydning ved å bringes inn for internasjonale overvåkingsorganer. Midler vil også kunne innvilges til å bistå med engelske oversettelser.
Rettssaksfondet vil også kunne benyttes til å bistå med tredjepartsintervensjoner nasjonalt og internasjonalt (eksempelvis partshjelp jf. tvistelovens § 15-7, skriftlige innlegg til å belyse allmenne interesser jf. tvistelovens § 15-8, eller amicus curiae brief for EMD).
Rammer for utdeling
Midler fra fondet tildeles basert på skriftlig søknad. Dersom søksmål er tatt ut, må stevning og eventuell annen dokumentasjon, vedlegges. Planlagt eller nedlagt påstand, menneskerettslige anførsler og kostnader beskrives i søknaden.
Les vedtektene til ReDo´s Rettssaksfond og kriteriene for tildeling nøye før innsending av søknad.
Skriftlig søknad sendes til post@stiftelsenredo.no
Vedtekter
§ 1. Navn
Fondets navn er «Menneskerettighetsstiftelsen ReDo’s Rettssaksfond», til daglig forkortet «ReDo’s Rettssaksfond».
§ 2. Bakgrunn og formål
ReDo’s Rettssaksfond er opprettet og forvaltes av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo – senter for rettigheter og dokumentasjon.
Menneskerettighetsstiftelsen ReDo ble opprettet ved testamente av Bjørg Njaa (18.03.1942 – 23.11.2021). Hun etterlot hele sin formue til stiftelsens formål som er å holde minnet om Bjørg Njaas sønn, Ketil Njaa Solberg (15.09.1973 – 01.02.1999), levende, ved å arbeide mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososiale funksjonsnedsettelser og å arbeide for styrking av denne gruppens menneskerettigheter.
Retningsgivende for arbeidet skal være FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og dens overordnede mål om å hindre diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne.
Det var et særskilt ønske fra Bjørg Njaa at et av stiftelsens arbeidsområder skulle være å yte støtte til rettssaker.
Tvang i psykisk helsevern, herunder frihetsberøvelse, tvangsmedisinering med psykofarmaka, elektrosjokk (ECT) uten fritt og informert samtykke, bruk av kjemiske og mekaniske tvangsmidler, skjerming og isolering, er noe av det mest inngripende og integritetskrenkende staten kan utsette mennesker for i Norge i dag. Tusenvis rammes årlig. Det er behov for en omfattende lovrevisjon for å bringe norsk lovgivning på psykisk helsefeltet i tråd med CRPD. Frihetsberøvelse basert på funksjonsnedsettelse og tvangsbehandling er diskriminerende og menneskerettighetsstridig og må bringes til opphør.
Menneskerettighetssøksmål i slike saker er prinsipielt viktig og kan bidra til å fremskynde reformer av nasjonal lovgivning som ikke er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, samt gi viktig dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd og reparasjon til individer utsatt for slike brudd.
Formålet med rettssaksfondet er å styrke menneskerettighetene til personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, i tråd med CRPD, ved å bidra til rettslig prøving av saker om tvang og menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern.
§ 3. Kriterier for utdeling
Midler fra rettssaksfondet kan deles ut i saker som gjelder rettslig prøving, ved ordinært søksmål, av menneskerettighetsbrudd i forbindelse med bruk av tvang i psykisk helsevern. Dette kan være saker hvor det nedlegges påstand om brudd på menneskerettighetskonvensjoner og/eller Grunnlov, og kreves fastsettelsesdom. Fastsettelsessøksmålet kan kombineres med krav om erstatning/oppreisning. Det kan også være saker som gjelder lovlighet av tvangsmedisinering, hvor brudd på menneskerettigheter anføres prejudisielt.
Saken må ha en rimelig utsikt til å vinne frem nasjonalt eller internasjonalt og gjelde spørsmål som har betydning også utenfor den foreliggende sak. Søksmålet bør utfordre eksisterende praksis og lovgivning som er i strid med CRPD.
Rettssaksfondet kan i utgangspunktet ikke benyttes til dekning av egne advokatutgifter. Fondet kan brukes til dekning av rettsgebyrer og andre nødvendige sideutgifter, utgifter til sakkyndige, samt eventuelle ilagte saksomkostninger til motparten. Unntak fra dette skal begrunnes særskilt og være i tråd med fondets formål. Unntaksvis vil noe saksforberedelse kunne dekkes ved behov for bistand til å legge opp en sak i tråd med CRPD.
En forutsetning for bistand er at statens rettshjelpstilbud ikke er tilgjengelig eller er uttømt. Rettssaksfondet skal ikke benyttes i saker der søker uten videre vil få saksomkostninger dekket av staten[1], private ordninger/forsikringer, eller hvor fri rettshjelp dekkes på andre måter.
Rettssaksfondet kan benyttes til dekning av kostnader i forbindelse med at saker bringes videre til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), FNs menneskerettskomitè (CCPR), FNs torturkomitè (CAT) eller FNs kvinnekomitè (CEDAW), etter uttømming av nasjonale rettsmidler. I disse sakene vil utgifter til egen advokat kunne dekkes, da advokatutgiftene i slike tilfeller som regel vil være av begrenset omfang og sakene vil kunne ha særlig viktig betydning ved å bringes inn for internasjonale overvåkingsorganer. Midler vil også kunne innvilges til å bistå med engelske oversettelser.
Rettssaksfondet vil også kunne benyttes til å bistå med tredjepartsintervensjoner nasjonalt og internasjonalt (eksempelvis partshjelp jf. tvistelovens § 15-7, skriftlige innlegg til å belyse allmenne interesser jf. tvistelovens § 15-8, eller amicus curiae brief for EMD).
§ 4. Rammer for utdeling
Midler fra fondet tildeles basert på skriftlig søknad. Dersom søksmål er tatt ut, må stevning og eventuell annen dokumentasjon, vedlegges. Planlagt eller nedlagt påstand, menneskerettslige anførsler og kostnader beskrives i søknaden.
Dersom midlene ikke benyttes til det angitte formål, skal disse tilbakeføres til stiftelsens rettssaksfond. Styret utarbeider slik avtale ved tildelingen. Ved rettslig medhold i saken, og tilkjente saksomkostninger, tilbakeføres de midler som er utdelt fra fondet.
Søkere vil motta skriftlig bekreftelse på mottatt søknad, samt beslutning om tildeling eller avslag. Et avslag på søknad vil i utgangspunktet ikke bli begrunnet, og det er ingen klageadgang.
§ 5. Rettssaksfondets kapital og forvaltning
Menneskerettighetsstiftelsen ReDo avsetter midler til rettssaksfondet. Fondets størrelse ved opprettelsen er kr. 1 000 000. Fondet kan forsterkes med andre gaver og bidrag, inkludert fundraising, forutsatt at slike bidrag ikke kommer i konflikt med stiftelsens formål og de føringer som er gitt i fondets vedtekter § 2. Styret i ReDo forvalter fondet og beslutter om bidrag kan mottas. Fondet kan suppleres med ytterligere midler fra stiftelsen etter vedtak fra stiftelsens styre. Fondets midler skal i sin helhet gå til fondets formål.
§ 6. Utnevning av saksbehandlingskomité for rettssaksfondet
Styret kan oppnevne en saksbehandlingskomité for rettssaksfondet. Styret beslutter hvor mange medlemmer komitéen skal ha og hvor lang tid medlemmene oppnevnes for. Representanter velges basert på kompetanse innen strategiske søksmål, tvang i psykisk helsevern, menneskerettigheter, og særlig CRPD. Arbeidet skjer på frivillig basis og er ikke honorert.
Styret går ut med informasjon om rettssaksfondet på stiftelsens nettsider, med kriterier for tildeling og veiledning for søknad. Saksbehandlingskomitéen kan, hvis kapasitet, bistå med veiledning før innsending av søknad, herunder hvordan sakene kan legges an for å være i tråd med fondets formål og CRPD.
Saksbehandlingskomitéen har ansvar for mottak og behandling av innkomne søknader. Komitéen forbereder tildelinger og utformer et begrunnet forslag som kan danne grunnlag for styrets beslutning om tildeling eller avslag. Komitéens innstilling oversendes styret for endelig vedtak. Styret skal etterse at utvalgets innstilling er i henhold til fondets vedtekter.
Utdeling av midler fra fondet vedtas av stiftelsens styre og i tråd med stiftelseslovens §§19 og 37. Medlemmer av saksbehandlingskomiteen og styremedlemmer deltar ikke i behandling av spørsmål/saker hvor en selv eller ens nærstående har personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Forståelsen av nærstående følger stiftelseslovens §5 og øvrige habilitetshensyn vurderes fortløpende.
§ 8. Taushetsplikt
Alle som er tilknyttet rettsaksfondet har taushetsplikt om sakene som behandles. Styret og saksbehandlingskomitéens medlemmer undertegner taushetserklæringer.
§ 9. Personvern
All innsamling, behandling, lagring og bruk av personopplysninger skal skje i samsvar med personopplysningsloven og dens personvernforordning (GDPR).
Det utarbeides en personvernerklæring for behandling av personopplysninger i forbindelse med søknad og utdeling av midler. Søker og den/de saken gjelder undertegner slik personvernerklæring og gir samtykke til behandling av personopplysninger.
§. 10 Endring
Fondets vedtekter kan endres av stiftelsens styre.
[1] Dette gjelder bl.a. rettslig prøving av gyldigheten av vedtak om tvungent psykisk helsevern etter særreglene i tvistelovens kap. 36 (i slike saker har den som er underlagt tvungent psykisk helsevern allerede fri sakførsel).