-
Bjørg Njaa, 2018; Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
I dag ville vi ha feiret Bjørgs 82-årsdag om hun fremdeles hadde levd. Vi tenker på henne med sorg og savn, men også med dyp takknemlighet. Menneskerettighetsstiftelsen ReDo bygger videre på Bjørgs omfattende arbeid over mange år. Hun var en aktiv debattant og var raskt ute med leserinnlegg når noe provoserte henne. Hun kom også ofte på trykk. Vi deler i dag et debattinnlegg hun skrev i 2018, som dessverre er like aktuelt i dag.
Bildet av henne (over) er fra 17. mai 2015 (foto Siri Lill Thowsen).
Innlegg som Bjørg skrev i Aftenposten 17. mars 2018
Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
En profittdrevet legemiddelindustri med tette bånd til psykiatrien er en del av forklaringen.
Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt, skriver Røssberg og Andreassen i kronikk i Aftenposten 11. januar. Når de sier at man så tidlig som mulig bør trappe ned medisineringen, er det ikke vanskelig å være enig i det.
Men jeg er rykende uenig i deres beskrivelse av «vanlig» medisineringspraksis: «selv ved alvorlige psykoser og schizofreni er det vanlig å prøve å redusere dosen og eventuelt avslutte når tilstanden har stabilisert seg». «Vanlig» er tvert imot økte doser og mange medisiner samtidig over lang tid. Hva med 29 ulike medisiner i 10 år? Hva med 17 samtidig?
Sterk mistillit til psykiatrien
Mange pasienter og pårørende er fortvilet over de skader og bivirkninger særlig langvarig (tvangs)medisinering fører til. Når egne erfaringer ikke tas på alvor, når livet blir et utmattende strev for en behandling som hjelper og ikke skader, rives den tillit som trengs for gode behandlingsrelasjoner i stykker.
Det finnes en sterk mistillit til alt som har med psykiatri å gjøre. Hvem vil ha tillit til et helsevesen som fôrer en med medisiner i årevis, med konsekvenser som«vektøkning, diabetes og hjertesykdom, bortfall av menstruasjon, ukontrollerte muskelvridninger, stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling, smatting, rekke tungebevegelser, svimmelhet, hjertebank, redusert evne til ereksjon, svekket seksualliv, kramper.» Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. NOU 2011:9.
«Nødvendig helsehjelp»
Hvordan er det mulig at slike inngrep kalles «nødvendig helsehjelp?» Hvordan er det mulig å lukke øynene for skader dokumentert i en årrekke? Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
En profittdrevet legemiddelindustri med tette bånd til psykiatrien er en del av forklaringen. Den psykiatrifaglige definisjonsmakt en annen. Helsepersonell, helsemyndigheter og politikere har et stort ansvar for det som i realiteten er mishandling og helseskader forkledd som behandling.
