-
Bjørg Njaa, 2018; Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
I dag ville vi ha feiret Bjørgs 82-årsdag om hun fremdeles hadde levd. Vi tenker på henne med sorg og savn, men også med dyp takknemlighet. Menneskerettighetsstiftelsen ReDo bygger videre på Bjørgs omfattende arbeid over mange år. Hun var en aktiv debattant og var raskt ute med leserinnlegg når noe provoserte henne. Hun kom også ofte på trykk. Vi deler i dag et debattinnlegg hun skrev i 2018, som dessverre er like aktuelt i dag.
Bildet av henne (over) er fra 17. mai 2015 (foto Siri Lill Thowsen).
Innlegg som Bjørg skrev i Aftenposten 17. mars 2018
Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
En profittdrevet legemiddelindustri med tette bånd til psykiatrien er en del av forklaringen.
Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt, skriver Røssberg og Andreassen i kronikk i Aftenposten 11. januar. Når de sier at man så tidlig som mulig bør trappe ned medisineringen, er det ikke vanskelig å være enig i det.
Men jeg er rykende uenig i deres beskrivelse av «vanlig» medisineringspraksis: «selv ved alvorlige psykoser og schizofreni er det vanlig å prøve å redusere dosen og eventuelt avslutte når tilstanden har stabilisert seg». «Vanlig» er tvert imot økte doser og mange medisiner samtidig over lang tid. Hva med 29 ulike medisiner i 10 år? Hva med 17 samtidig?
Sterk mistillit til psykiatrien
Mange pasienter og pårørende er fortvilet over de skader og bivirkninger særlig langvarig (tvangs)medisinering fører til. Når egne erfaringer ikke tas på alvor, når livet blir et utmattende strev for en behandling som hjelper og ikke skader, rives den tillit som trengs for gode behandlingsrelasjoner i stykker.
Det finnes en sterk mistillit til alt som har med psykiatri å gjøre. Hvem vil ha tillit til et helsevesen som fôrer en med medisiner i årevis, med konsekvenser som«vektøkning, diabetes og hjertesykdom, bortfall av menstruasjon, ukontrollerte muskelvridninger, stive muskler og ledd, skjelving, lite mimikk, sikling, smatting, rekke tungebevegelser, svimmelhet, hjertebank, redusert evne til ereksjon, svekket seksualliv, kramper.» Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. NOU 2011:9.
«Nødvendig helsehjelp»
Hvordan er det mulig at slike inngrep kalles «nødvendig helsehjelp?» Hvordan er det mulig å lukke øynene for skader dokumentert i en årrekke? Hvordan kan helsepersonell påføre sine pasienter skader og mene at det er forsvarlig?
En profittdrevet legemiddelindustri med tette bånd til psykiatrien er en del av forklaringen. Den psykiatrifaglige definisjonsmakt en annen. Helsepersonell, helsemyndigheter og politikere har et stort ansvar for det som i realiteten er mishandling og helseskader forkledd som behandling.
-
Ragnfrid Kogstad ble den første vinner av «Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris»
«Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris for kamp mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern» er opprettet til minne om Bjørgs Njaas sønn Ketil. Utdelingen ble gjort under åpningsseminaret til Menneskerettighetsstiftelsen ReDo på Litteraturhuset i Oslo den 25. mars.
Her er styret i Menneskerettighetsstiftelsen Redo sin begrunnelse for å gi denne første prisen til Ragnfrid Kogstad:Om prisen
Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososial funksjonsnedsettelse og/eller arbeid for styrking av denne gruppens menneskerettigheter. Prissummen er på kr. 20000 og deles ut fra Ketil Njaa Solbergs minnefond, opprettet og forvaltet av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo. Prisen deles ut under en årlig markering som setter fokus på prisens formål og hedrer mottakeren av prisen for sitt bidrag i menneskerettighetskampen.
-
Åpningsseminar 25. mars
Kampen mot krenkelser, overgrep og tvang – dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd i psykisk helsevern
Lørdag 25. mars fra kl. 11–16 i Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.Dørene åpnes 10:30 med levende musikk.
Menneskerettighetsstiftelsen ReDo ble opprettet ved testamente av Bjørg Njaa (18.03.1942 – 23.11.2021). Hun etterlot hele sin formue til stiftelsens formål, som er å holde minnet om Bjørg Njaas sønn, Ketil Njaa Solberg (15.09.1973 – 01.02.1999), levende.
Vi vil i dette åpningsseminaret trekke trådene fra arbeidet som er gjort over mange år og peke frem mot hva som må gjøres videre. Vi vil fortelle om bakgrunnen for opprettelsen av Stiftelsen ReDo, og også gi rom til å hedre Bjørgs store innsats. Vi vil ha første utdeling av «Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris for kamp mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern», som er opprettet til minne om Bjørg Njaas sønn Ketil.
Seminaret er gratis og åpent for alle, uten påmelding. Last ned invitasjonen her.
Det vil holdes innlegg ved:
Hege Orefellen, Styreleder for Menneskerettighetsstiftelsen ReDo. Jurist og jobber med en doktorgrad ved Centre for Disability Law and Policy, University of Galway, Ireland. Har i mange år engasjert seg i menneskerettighetskampen og arbeidet for opphør av frihetsberøvelse, tvangsbehandling og annen tvangsbruk i psykisk helsevern.
Ketil Lund, advokat og tidligere Høyesterettsdommer. Har gjennom et langt yrkesliv engasjert seg i spørsmål om bruk av tvang, og særlig tvangsmedisinering, i psykisk helsevern. Er bl.a. engasjert i ICJs pro bono-prosjekt som fører saker for retten, med mål om å få fastslått menneskerettighetsbrudd i forbindelse med frihetsberøvelse, tvangsbehandling og andre tvangsinngrep i psykisk helsevern.
Gro Hillestad Thune, advokat og tidligere norsk medlem av Den europeiske menneskerettighets-kommisjonen (oppgavene til kommisjonen ble senere overtatt av Den europeiske menneskerettighets-domstolen). Har i mange år arbeidet med å få menneskerettigheter på dagsorden og inn i norsk rett og praksis, og har vært særlig opptatt av bruk av tvang i psykisk helsevern. Har gitt ut boken «Overgrep – søkelys på psykiatrien», hvor nærmere 70 fortellinger om krenkelser og overgrep i psykisk helsevern dokumenteres.
Ragnfrid Kogstad, sosiolog og professor emeritus i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Innlandet. Har en doktorgrad med tittel «Fortellinger fra andre posisjoner. Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse», basert på flere hundre historier fra personer med erfaringer fra psykisk helsevern. Engasjert innenfor etikk, menneskerettigheter, forskning og dokumentasjon av krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern.
Sunniva Ørstavik, sosiolog med lang erfaring fra likestillings- og diskrimineringsfeltet. Tidligere bl.a generalsekretær i Rådet for psykisk helse og Norges Handikapforbund. Likestillings- og diskrimineringsombud fra 2010-2016.
